Bestefars Bursdag og 17.mai/ "Norwegian Day"
Først vil jeg begynne med å ønske Bestefar gratulerer med dagen som var den 16. mai! Jeg skulle ønske jeg kunne vært hjemme å feiret dagen med dere, men det er litt vanskelig når jeg befinner meg på andre siden av jordkloden..Men til sommeren møtes vi igjen, og vi kan ønske hverandre gratulerer med dagen da istendenfor! Glad i deg bestefar :)
17. Mai eller "Norwegian Day" som Amerikanerne sier
Å være hjemme på 17. mai var merkelig. Det å våke opp grytidlig for å gå på skolen på 17. mai...Nei, det liker vi ikke. Jeg var fristet til å pynte meg på skolen å veive med norske flagg, men frykten for å bli stirret ned var litt for stor, hehe :)
Etter skolen dro jeg hjem og pyntet meg, før jeg dro til Ballard (En VELDIG norskpreget by i Seattleområde). Hvert år arrangerer Ballard en stor 17.mai feiring for alle nordmennene i område. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente av en Amerikansk 17. mai, men jeg ble positivt overrasket! :)
Før toget begynte (faktisk 2 mnd før...) hadde jeg blitt invitert av Kim Nesselquist, leder av det Norske Konsil, til å spise lunsj med han, Dagfinn og Jorunn Høybråten. Hele historien om hvordan jeg endte opp med å spise lunsj med Dagfinn Høytbråten er egentlig veldig...tilfeldig!
Jeg møtte Kim når han var på middagsselskap hos familien til en venn av meg, og når han fant ut at jeg var norsk, ble vi stående å prate i 40 minutter på norsk, hehe :) Godt ut i samtalen spurte han hvor i Norge jeg var fra. Jeg svarte at jeg kommer fra Nesodden, men at han sikkert ikke visste hvor det var, så jeg sa at det ligger like utenfor Oslo.
Da sa han overraskende: åh, Nesodden ja! Jeg kjenner noen som bor der! Jeg ble utrolig gira og håpet at han kom til å nevne noen jeg kjente! Gleden var stor da han sa, Dagfinn Høybråten? For de som ikke visste det, familien min leide ett hus (nabohuset) til familien Høybråten for omtrent 10 år siden, så vi kjenner han fra tidligere!
For å gjøre historien litt kortere, dette var hvordan jeg ble invitert med på lunsj med Dagfinn Høybråten :)
Vi møttes utenfor Rays Boathouse, en restaurant på med utsikt over fjorden og fjellene. Mens jeg sto i telefon på utsiden av restauranten for å kontakte Kim, kom en dame, som så kjen ut, ut av døren og sa: Neimen! Er det deg Mathilde? Så stor du har blitt! (Kanskje ikke så rart når hun ikke hadde sett meg på 10-11 år , hehe :P) Det tok et par sekunder før jeg skjønte at det var Jorunn :) Utrolig hyggelig å møte henne igjen!
Utsikten fra bordet vårt var utrolig! Det liknet mistenkelig mye på Molde! :)
I allefall, vi hadde en hyggelig lunsj :)
Etter skolen dro jeg hjem og pyntet meg, før jeg dro til Ballard (En VELDIG norskpreget by i Seattleområde). Hvert år arrangerer Ballard en stor 17.mai feiring for alle nordmennene i område. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente av en Amerikansk 17. mai, men jeg ble positivt overrasket! :)
Før toget begynte (faktisk 2 mnd før...) hadde jeg blitt invitert av Kim Nesselquist, leder av det Norske Konsil, til å spise lunsj med han, Dagfinn og Jorunn Høybråten. Hele historien om hvordan jeg endte opp med å spise lunsj med Dagfinn Høytbråten er egentlig veldig...tilfeldig!
Jeg møtte Kim når han var på middagsselskap hos familien til en venn av meg, og når han fant ut at jeg var norsk, ble vi stående å prate i 40 minutter på norsk, hehe :) Godt ut i samtalen spurte han hvor i Norge jeg var fra. Jeg svarte at jeg kommer fra Nesodden, men at han sikkert ikke visste hvor det var, så jeg sa at det ligger like utenfor Oslo.
Da sa han overraskende: åh, Nesodden ja! Jeg kjenner noen som bor der! Jeg ble utrolig gira og håpet at han kom til å nevne noen jeg kjente! Gleden var stor da han sa, Dagfinn Høybråten? For de som ikke visste det, familien min leide ett hus (nabohuset) til familien Høybråten for omtrent 10 år siden, så vi kjenner han fra tidligere!
For å gjøre historien litt kortere, dette var hvordan jeg ble invitert med på lunsj med Dagfinn Høybråten :)
Vi møttes utenfor Rays Boathouse, en restaurant på med utsikt over fjorden og fjellene. Mens jeg sto i telefon på utsiden av restauranten for å kontakte Kim, kom en dame, som så kjen ut, ut av døren og sa: Neimen! Er det deg Mathilde? Så stor du har blitt! (Kanskje ikke så rart når hun ikke hadde sett meg på 10-11 år , hehe :P) Det tok et par sekunder før jeg skjønte at det var Jorunn :) Utrolig hyggelig å møte henne igjen!
Utsikten fra bordet vårt var utrolig! Det liknet mistenkelig mye på Molde! :)
I allefall, vi hadde en hyggelig lunsj :)
Jorunn, meg og Dagfinn
Etter lunsjen dro vi for å se på toget! Overraskende mange hadde bunader! Føltes neeesten som å være hjemme :) Overalt gikk folk rundt i bunader mens de drakk Solo og spiste Winerpølser :) Norskt skal det være! Det skal sies at toget var nok så Amerikansk-preget! Bilder og andre kjøretøy samt Cheerleadere! Vi kom frem til at det sikkert er fordi er for slappe til å gå. De fleste Amerikanerne kjører jo uansett hvor kort strekningen er! Jau, jau, gøy var det iallefall å oppleve :)
Se så nydelige :))
Sola og Meg :)
Jeg vet ikke om det er så veldig normalt med Cheerleadere i norske 17.mai-tog, men ..hehe :)
SOLO!
Neste år blir det en helnorsk 17. mai! Men jeg tror alle var enige om at dette var en veldig bra alternativ 17. mai :)!
Etter lunsjen dro vi for å se på toget! Overraskende mange hadde bunader! Føltes neeesten som å være hjemme :) Overalt gikk folk rundt i bunader mens de drakk Solo og spiste Winerpølser :) Norskt skal det være! Det skal sies at toget var nok så Amerikansk-preget! Bilder og andre kjøretøy samt Cheerleadere! Vi kom frem til at det sikkert er fordi er for slappe til å gå. De fleste Amerikanerne kjører jo uansett hvor kort strekningen er! Jau, jau, gøy var det iallefall å oppleve :)
Neste år blir det en helnorsk 17. mai! Men jeg tror alle var enige om at dette var en veldig bra alternativ 17. mai :)!
Det virket som en veldig hyggelig 17. mai :) Og koselig å spise lunsj med noen du ikke har sett på 10 år men som er fra/bor på Nesodden! :)
SvarSlettJeg er saa misunnelig paa deg som har 17.maifeiring der du bor! Her var det vel bare at jeg hadde paa meg en norsk tskjorte som var spesielt :P Og treneren min paa flaggfootballaget kalte en taktikk Norway for en dag for og aere Norge :P Men ellers var det ganske kjedelig og normal skoledag, haha. Og hallo Dagfinn Hoybraaten og du ser jo ut som at dere er beestevenner, haha!
SvarSlettSå morro med 17.Mai-feiring :D Vi hadde planer om å reise til Alicante og feire 17.mai der sammen med alle de norske pensjonistene, men så ble det midt oppi værste eksamensperiode, så vi måtte droppe det. Det så jo ganske så norskt ut da, med unntak av cheerleadingen. Men hvorfor var egentlig Dagfinn Høybråten I USA i utgangspunktet? <3
SvarSlettDet så jo ut til å være en riktig så koselig 17.mai. Det ble en skikkelig feiring, selv om du måtte på skolen først. Som vanlig, masse fine bilder, Mathilde. Og Solo smaker best på 17.mai :) Når det gjelder neste år, så blir vel den litt spesiell den også, vel.....?
SvarSlett